Klipper, Ruben

<strong>Utgivelser:</strong> <a href="https://www.z-forlag.no/produkt/et-annerledes-liv/" target="_blank"> Et annerledes liv </a>

Med diagnosene ADHD og Tourettes syndrom har Ruben (26) opplevd mobbing og vanskeligheter gjennom barndom og ungdom. Som voksen har han snudd erfaringene sine til noe positivt gjennom å holde foredrag om hvordan det er å oppleve mobbing og det å være annerledes. Med humor og glimt i øyet, men også mye alvor, deler han sine erfaringer og tanker om hva som skal til for at det ikke skal være så vanskelig å være annereldes.

Hvordan er det å bruke egne erfaringer med ADHD og Tourettes syndrom på den måten du gjør gjennom foredragene dine?

Det er veldig fint å bruke egne erfaringer som grunnlag/utgangspunkt i foredraget jeg holder, kalt “Et annerledes liv”, det er jo det det handler om. Spesielt når jeg holder foredraget for ungdom, ser jeg at det skaper en egen respekt og forståelse at jeg snakker av egne erfaring og faktisk opplevde og sanne problemstillinger. Diagnosene gjorde mange ting vanskelig tidlig i livet, da jeg var hardt rammet, og ble kraftig mobbet i perioder. I dag er det stort sett en fryd å bære stempelet med ADHD og Tourette syndroms initialer.

Hva slags type forsamlinger holder du foredrag for?

Primært for ungdom med mobbeforebygging i fokus. Men jeg er også opptatt rusforebygging og det å vokse opp som annerledes i dagens samfunn generelt. Holder foredrag for ungdomskoler, konfirmantringer, ungdomsklubber m.m. I de siste månedene har jeg også blitt booket til faglige konferanser og arrangementer. Jeg holdt foredrag i regi av Confex Norge nå i mars, og møtte over to hundre offentlige ansatte. Tema var dobbeltdiagnoser. Artig å se at det funket der også. Evalueringen jeg fikk tilsendt i ettertid lovet  godt. Neste nå er i regi av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, hvor jeg skal holde foredraget på en nettverkssamling. Så nye dører åpnes stadig. Foredraget mitt er pr i dag holdt for nærmere 10 000 mennesker.

Hvordan blir din åpenhet mottatt blant tilhørerne?

Jeg føler meg dypt takknemlig og privilegert som får bruke negative erfaringer til å kunne så noe positivt hos så mange forskjellige mennesker. Måten de tar det på ender noen ganger litt tårevått, det er mange som kommer bort og viser stor takknemlighet og respekt for det jeg gjør. Med tanke på min bakgrunn og mitt utgangspunkt her i livet så betyr slike tilbakemeldinger veldig mye!

Du bruker mye humor når du snakker om hvordan livet ditt har vært. Er det noen som reagerer negativt på at du tøyser med de situasjonene du har kommet opp i som følge av ADHD og Tourettes?

Nei, tvert imot. Det virker heller som det er en fin måte å gjøre det på, slik at det hele ikke blir for tørt og kjedelig. Jeg er jo så lite selvhøytidelig, så for meg faller det ganske naturlig. Det går igjen i tilbakemeldinger også at de fleste synes humor er viktig, og at det brukes i foredraget på en god måte. Noe improviseres jo fra gang til gang, mens noe er en del av rutinene. Jeg har jo litt tvang der jeg står også, så det blir en artig greie i og med jeg jo forteller om mine symptomer helt i førsten, og da ser jo tilskuerne hvordan det kan være å ha disse diagnosene. I alle fall at symptomene trigges når jeg er fokusert og holder foredrag.

Hva er den største utfordringen på psykisk helsefeltet sett fra ditt ståsted?

Jeg mener det er ekstremt viktig å ha en regel nummer en når man møter mennesker/pasienter. Nettopp det å være “hel ved”, altså ha hjertet i det man jobber med, og møte oss med forståelse og respekt. Gjøre oss bevisste på at man er der for å hjelpe og ikke for å dømme.

Hva gjør du for å ta vare på din egen og dine nærmestes psykiske helse?

Jeg har lært en del da jeg selv var mye i psykiatrien i ung alder, og enkelte faresignaler kan jeg jo kjenne igjen. Men i dag er vi alle ved god helse både fysisk og psykisk, så det har jeg egentlig ikke tenkt så mye på. Men nummer en er også her generelt å vise at man er der hvis noe skulle oppstå, og sammen prøve å finne en løsning på problemene og utfordringene som eventuelt dukker opp underveis.

Du bestemmer nyhetene for i morgen, hva er hovedsaken i mediene?

Det er alt for mye negativt fokus i mediene. Jeg savner historiene om ildsjelene og de positive tingene som faktisk også skjer. Hvorfor fokuseres det aldri på det? Jeg tror det kunne veie opp i alle fall noe for alt det negative og triste som skjer her i verden.

Hva liker du aller best å bruke tiden din på?

Være sammen med min kone, og nyte livet som jeg i dag ser på som en gave og ikke som et problem. Jeg driver litt med musikk og er glad i trening. For øvrig har jeg brukt mye av 2010 til å skrive grunnmanuset til min bok “Et annerledes liv” som nå foreligger. Foredraget holder jeg så ofte jeg bare kan. Har også en hund jeg liker å være ute med.

Hva har du på nattbordet for tiden?

Der har jeg som regel en Donald Duck pocket eller fire. Får ikke alltid sovet uten å lese Donald først. Noen “normale” vaner må man jo ha!

Hvis du skulle drevet med noe helt annet, hva slags jobb kunne du tenkt deg da?

Ja, det er et godt spørsmål… Jeg tror jeg kanskje ville jobbet innenfor forsvaret, eller kanskje i politiet. Det er mange som har det som en guttedrøm, i alle fall hadde jeg det. Det største ønsket jeg hadde som guttunge, og det jeg skulle bli når jeg ble stor, var marinejeger. Men tror kanskje det er greit at ting ble som det ble. Forsvaret og Tourette syndrom er kanskje ikke den beste kombinasjonen? Jeg ville kanskje klart det nå, men ikke for noen år tilbake.