Forfattere

Solbjørg Talseth (f. 1949) har omfattende erfaring fra og arbeid med selvorganisert selvhjelp fra både offentlig, privat og frivillig sektor. Hun har hatt en rekke verv og har vært rådgiver for Sosial- og helseministeren ved flere anledninger. Solbjørg var med på å etablere Angstringen Norge og FRISAM, og mottok Tabuprisen i 2002. Hun er daglig leder av kompetansesenteret Selvhjelp Norge og stiftelsen Norsk selvhjelpsforum.

Eli Vogt Godager (f. 1963) har lang erfaring fra arbeid i offentlig forvaltning. Hun har i en årrekke hatt verv i frivillige organisasjoner. Hun har over mange år drevet et mangfoldig formidlingsarbeid om selvorganisert selvhjelp i ulike miljøer og sammenhenger. Hun er ansatt i kompetanse-senteret Selvhjelp Norge.

Helge Vold (f. 1941), cand.philol., tidl. forlags­redaktør, har tidligere utgitt bl.a. Nordahl Grieg om seg selv (1983); medredaktør av Forfatternes litteraturhistorie 1–4, 1981–1982.

Helge Hognestad (født 19. mai 1940 på Time) er en norsk teolog og luthersk prest. Han ble omdiskutert på 1980-tallet på grunn meninger om troens innhold som i stor grad avviker fra den lutherske kirkes lære. Han er dr.theol. fra 1978 med avhandlingen Forkynnelse og legitimering. Han ble i 1980 ansatt som kapellan i Høvik menighet, mot kirkens og Oslo-biskop Andreas Aarflots ønske. (mer…)

Med diagnosene ADHD og Tourettes syndrom har Ruben (26) opplevd mobbing og vanskeligheter gjennom barndom og ungdom. Som voksen har han snudd erfaringene sine til noe positivt gjennom å holde foredrag om hvordan det er å oppleve mobbing og det å være annerledes. Med humor og glimt i øyet, men også mye alvor, deler han sine erfaringer og tanker om hva som skal til for at det ikke skal være så vanskelig å være annereldes. Hvordan er det å bruke egne erfaringer med ADHD og Tourettes syndrom på den måten du gjør gjennom foredragene dine? Det er veldig fint å bruke egne erfaringer som grunnlag/utgangspunkt i foredraget jeg holder, kalt “Et annerledes liv”, det er jo det det handler om. Spesielt når jeg holder foredraget for ungdom, ser jeg at det skaper en egen respekt og forståelse at jeg snakker av egne erfaring og faktisk opplevde og sanne problemstillinger. Diagnosene gjorde mange ting vanskelig tidlig i livet, da jeg var hardt rammet, og ble kraftig mobbet i perioder. I dag er det stort sett en fryd å bære stempelet med ADHD og Tourette syndroms initialer. Hva slags type forsamlinger holder du foredrag for? Primært for ungdom med mobbeforebygging i fokus. Men jeg er også opptatt rusforebygging og det å vokse opp som annerledes i dagens samfunn generelt. Holder foredrag for ungdomskoler, konfirmantringer, ungdomsklubber m.m. I de siste månedene har jeg også blitt booket til faglige konferanser og arrangementer. Jeg holdt foredrag i regi av Confex Norge nå i mars, og møtte over to hundre offentlige ansatte. Tema var dobbeltdiagnoser. Artig å se at det funket der også. Evalueringen jeg fikk tilsendt i ettertid lovet  godt. Neste nå er i regi av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, hvor jeg skal holde foredraget på en nettverkssamling. Så nye dører åpnes stadig. Foredraget mitt er pr i dag holdt for nærmere 10 000 mennesker. Hvordan blir din åpenhet mottatt blant tilhørerne? Jeg føler meg dypt takknemlig og privilegert som får bruke negative erfaringer til å kunne så noe positivt hos så mange forskjellige mennesker. Måten de tar det på ender noen ganger litt tårevått, det er mange som kommer bort og viser stor takknemlighet og respekt for det jeg gjør. Med tanke på min bakgrunn og mitt utgangspunkt her i livet så betyr slike tilbakemeldinger veldig mye! Du bruker mye humor når du snakker om hvordan livet ditt har vært. Er det noen som reagerer negativt på at du tøyser med de situasjonene du har kommet opp i som følge av ADHD og Tourettes? Nei, tvert imot. Det virker heller som det er en fin måte å gjøre det på, slik at det hele ikke blir for tørt og kjedelig. Jeg er jo så lite selvhøytidelig, så for meg faller det ganske naturlig. Det går igjen i tilbakemeldinger også at de fleste synes humor er viktig, og at det brukes i foredraget på en god måte. Noe improviseres jo fra gang til gang, mens noe er en del av rutinene. Jeg har jo litt tvang der jeg står også, så det blir en artig greie i og med jeg jo forteller om mine symptomer helt i førsten, og da ser jo tilskuerne hvordan det kan være å ha disse diagnosene. I alle fall at symptomene trigges når jeg er fokusert og holder foredrag. Hva er den største utfordringen på psykisk helsefeltet sett fra ditt ståsted? Jeg mener det er ekstremt viktig å ha en regel nummer en når man møter mennesker/pasienter. Nettopp det å være “hel ved”, altså ha hjertet i det man jobber med, og møte oss med forståelse og respekt. Gjøre oss bevisste på at man er der for å hjelpe og ikke for å dømme. Hva gjør du for å ta vare på din egen og dine nærmestes psykiske helse? Jeg har lært en del da jeg selv var mye i psykiatrien i ung alder, og enkelte faresignaler kan jeg jo kjenne igjen. Men i dag er vi alle ved god helse både fysisk og psykisk, så det har jeg egentlig ikke tenkt så mye på. Men nummer en er også her generelt å vise at man er der hvis noe skulle oppstå, og sammen prøve å finne en løsning på problemene og utfordringene som eventuelt dukker opp underveis. Du bestemmer nyhetene for i morgen, hva er hovedsaken i mediene? Det er alt for mye negativt fokus i mediene. Jeg savner historiene om ildsjelene og de positive tingene som faktisk også skjer. Hvorfor fokuseres det aldri på det? Jeg tror det kunne veie opp i alle fall noe for alt det negative og triste som skjer her i verden. Hva liker du aller best å bruke tiden din på? Være sammen med min kone, og nyte livet som jeg i dag ser på som en gave og ikke som et problem. Jeg driver litt med musikk og er glad i trening. For øvrig har jeg brukt mye av 2010 til å skrive grunnmanuset til min bok “Et annerledes liv” som nå foreligger. Foredraget holder jeg så ofte jeg bare kan. Har også en hund jeg liker å være ute med. Hva har du på nattbordet for tiden? Der har jeg som regel en Donald Duck pocket eller fire. Får ikke alltid sovet uten å lese Donald først. Noen “normale” vaner må man jo ha! Hvis du skulle drevet med noe helt annet, hva slags jobb kunne du tenkt deg da? Ja, det er et godt spørsmål… Jeg tror jeg kanskje ville jobbet innenfor forsvaret, eller kanskje i politiet. Det er mange som har det som en guttedrøm, i alle fall hadde jeg det. Det største ønsket jeg hadde som guttunge, og det jeg skulle bli når jeg ble stor, var marinejeger. Men tror kanskje det er greit at ting ble som det ble. Forsvaret og Tourette syndrom er kanskje ikke den beste kombinasjonen? Jeg ville kanskje klart det nå, men ikke for noen år tilbake.

Christian Fangel (f. 1934), cand.med. Oslo 1960, turnus Narvik sykehus 1961, Skjervøy 1962, stasjonslege Andenes flyplass 1962–63, vikariater i medisinsk almenpraksis, hospitant ved Kunst- og håndverksskolen Oslo 1963–65; i psykiatrien 1965–2001, spesialutdannelse  psykiatri og barne- og ungdomspsykiatri, veileder psykoterapi; bosatt i Tromsø 1974–86, veiledning og undervisning Tromsø, Bodø, Kirkenes; privatpraksis i Oslo 1986–2001.

Dominic Johnson er Afrika-redaktør i den tyske avisen Tageszeitung, og har fra 1990 skrevet om mange afrikanske land. I de seneste år har han årene arbeidet spesielt intensivt med den uformelle økonomien i kriseområdene i Kongo. Han besøker landet flere ganger hvert år og skriver regelmessig om det også i bloggen ”Kongo-Echo”.

Nina Hanssen (45) er opprinnelig fra Hommelvik i Sør-Trøndelag, nå bosatt med samboer og tre sønner i Lørenskog. Cand.mag. med historie og sosialantropologi fra Trondheim og mastergrad i journalistikk fra London. Hun har selv vært lokalpolitiker i Lørenskog for Arbeiderpartiet i åtte år. På Fagbokforlaget har hun, sammen med den danske forskeren Frans Ørsted Andersen, også utgitt en fagbok i positiv psykolog: Flow i hverdagen. Navigasjon mellom stress, kaos og kjedsomhet 2012.